Obama a Cuba en marzo….. y ¿a qué?

Publicado: 19.2.2016           noruego.today


02-desfile-1-mayo-16-01-foto-omara-garcia

Noen historiske fakta.
Cuba var den siste av alle koloniene  som fikk sin uavhengighet fra Spania i 1898. På den tiden var det allerede en økende eksport av sukker der USA hadde ulike næringsinteresser. På grunn av den harde frigjøringskrig på Cuba var den spanske hæren i ferd med å lide et endelig nederlag og med det miste den siste koloni i Amerika.
Det var da USA gjorde sin opptreden og stillet seg som støttespiller for de kubanske forkjempere. I februar 1898 det amerikanske slagskipet USS Maine eksploderer mens den var dokket i havnen i Havana.
USA anklager Spania for denne hendelsen. Den amerikanske opinionen, politikere og regjeringen går inn for en militær intervensjon for å kaste  Spania fra Cuba.
Senere møtes USA og Spania og signerte en avtale i Paris der Spania selger Cuba, Puerto Rico, Filippinene og Guam til USA for 20 millioner dollar.
Dette blir gjort bak ryggen på de politiske representater inkludert Cuba. Dette banet vei for den amerikanske okkupasjonen av Cuba som varte til 1902, noe som resulterte i en forlenget kamp for det cubanske folk, nå mot deres nye herre og forhenværende støttespiller.
Til tross for overlegenheten til inntrengerne, både spanske og amerikanske, de aldri greide å slå helt ned på den cubanske krigsviljen. Og noen har sagt at selv naturen på øya hjalp til med å drepe flere inntrengere enn kulene fra cubanere.
cuba3
USA trakk seg i 1902, men før dette fikk de presse gjennom en avtale for å etablere en marinebase (Guantanamo) og samtidig leverte de en omfattende liste med krav, kjent som “Platt Amendment” (forordinger). Dermed så USA på Cuba som en naturlig del av sitt territorium, som en ‘moden frukt’ som når tiden var inne, ville havne i deres hender.
Ingen kunne bedre beskrive hva det betydde for Cuba denne Platt Amendment enn Leonard Wood, som var guvernør på øya fra 1899 til 1901, der han forteller i et konfidensielt brev, datert 28. oktober 1901 til hans kamerat Theodore Roosevelt:
(…) Selvfølgelig får Cuba lite eller ingen selvstendighet med disse Platt-forordningene og alternativet for cubanere er å søke om annektering. Dette vil imidlertid kreve noe tid, men i løpet av den tid vil Cuba ha sin egen regjering. La oss håpe på at de fører landet til fremgang og forbedring så lenge det varer.
De styrende vil ikke kunne gjøre visse avtaler uten vårt samtykke, heller ikke låne capital utover visse grenser og må opprettholde de sanitære forholdene som vi forlanger. Dette er nedfelt ganske tydelig slik at de er i våre hender, og jeg mener at det ikke er en eneste europeisk regjering som anser det annerledes enn hva det er, altså en ekte avhengighet av USA. Med vår kontroll som snart vil utvilsomt bli besittelse, vil vi snart praktisk talt kontrollere sukkerhandelen i verden. Øya vil gradvis bli amerikanisert og, etter hvert, vil vi ha en av de rikeste og mest attraktive eiendeler i verden (…).
Så mens denne berømte Platt-forordningen står fortsatt ved lag hos USA over Cuba, samt den uverdige blokkaden som fortsetter og det som verre er, nemlig den sykelig ideen om at Cuba må være en eiendel av USA, hva forventer vi av Obamas besøk til Cuba i mars da?
cuba

Deja un comentario